Reiseberetning fra Tanzania: Advarsel! Den følgende fortellingen vil trolig gi deg lyst til å dra på safari.

I april 2019 dro vår kollega Anne-Sophie på safari i Afrika for første gang. Nedenfor kan du lese om opplevelsene hennes.

Det er ikke lett å finne de riktige ordene til å beskrive en safari, men jeg skal gjøre mitt beste for å dele tankene mine med dere. Jeg er så heldig å jobbe for Afrika-safari.dk, og som mange av kollegene mine har også jeg vært en tur til Tanzania for å prøve vår populære safari.

Jeg kom hjem for et par dager siden, og ”følelsen” – den man får helt nederst i magen når man reiser til et helt nytt og fremmed sted – begynner så smått å forsvinne nå som er jeg hjemme i komfortsonen min igjen. Alt var så virkelig og autentisk rundt meg, men likevel så langt fra min egen virkelighet at jeg nå av og til tenker at alt kanskje bare var en drøm, eller at jeg befant meg i et parallelt univers.

Det er spesielt ett ord som faller meg inn når jeg tenker på reisen min: Overveldende. Det var så utrolig mange ting som var overveldende. Jeg visste at jeg ville komme til å oppleve kontraster og motsetninger, men det betyr likevel ikke at jeg klarte å fordøye dem med en gang. Allerede den første dagen var opplevelsene nye og sterke. Alle sansene mine ble aktivert på én gang: lyden av mennesker som hilste muntert på swahili ”Jambo! Karibu! – Hei! Velkommen!”, den jordaktige lukten av fuktighet og regn, smaken av frisk, søt-syrlig mango, svetteperler i den brennende varmen og synet av de mange kvinnene som gikk rundt overalt på vei til det lokale markedet, kledd i fargesprakende klær og med kurver på hodet. Det var massevis å se og oppleve i de mange timene vi kjørte den første dagen.

Vi kjørte forbi et lokalt marked i veikanten.

Neste dag, etter en kjøretur gjennom kaotiske og travle byer med et mylder av mennesker og dyr langs veiene, så jeg endelig de ville dyrene. I deres naturlige omgivelser. Alt er så stille når man sitter i en safaribil og holder utkikk etter dyr. Så ser man plutselig en vandring av mange tusen sebraer og gnuer som raskt krysser foran deg. Når man kjører gjennom området deres, blir det raskt klart at vi mennesker bare er gjester på gjennomreise. Man ser et par løver som ligger i skyggen og sover, helt uforstyrret av bilene.

En gepard i det høye gresset skuer utover savannen, og man stirrer på den med ærefrykt gjennom kikkerten, mens man holder pusten for å unngå plutselige bevegelser som kan ødelegge det flotte øyeblikket. Få timer senere, under middagssolens stråler, avkjøler en hyene de varme potene sine i et vannhull rett ved veien mens den kastet et aktsomt blikk i vår retning. Sjiraffer og elefanter vandrer rundt i ro og mak, og tiden her går i et helt annet tempo. Endelig, på denne andre dagen klarer jeg å gi slipp på stresset jeg brakte med meg hjemmefra og nyte timene og dagene som rolig glir avsted.

På safari kjører man rundt i mange timer på folketomme steder (man kan kjøre i timevis uten å se andre mennesker og bare være omgitt av tusenvis av ville dyr) til frodige, grønne landskaper der det lever mange bavianer og trekkfugler. Nå vet jeg akkurat hvor storkene i Nord-Europa overvintrer 😉 På hele safarien overnatter man i luksuriøse safaritelt og lodger – de står i sterk kontrast til masaienes enkle leirhytter i Ngorongoro Conservation Area få kilometer unna. Mange forskjellige dyr besøker de luksuriøse leirene midt i Serengeti i nattens løp. Kanskje du til og med får høre en løve som brøler like i nærheten, men det fikk jeg dessverre ikke oppleve denne gangen. For meg var det egentlig nok med sebraer, sjiraffer og hyener som vandret rundt bare få meter fra teltet der jeg lå om natten. Bare teltduken var mellom oss!!

Solnedgang over Serengeti Wild Camp, like før dyrene begynner å gå fritt omkring.

Man vet aldri på forhånd hvilke dyr man kommer til å se, og det er dette som gjør det så spesielt når man så får øye på dyrene – spesielt de mer sjeldne. Gjennom kikkerten min så jeg fire svarte neshorn (de er blitt en truet art på grunn av krypskyttere og ulovlig salg) i Ngorongoro-krateret. Jeg kunne ikke få øye på noen leoparder, men de er vanligvis vanskelige å se fordi de er så sky. Jeg må nok bare dra tilbake og prøve lykken neste gang!

Anne-Sophie, TourCompass