I dag fortsetter reisen, og du forlater Ouarzazate for å sette kursen mot Merzouga.
Rett utenfor Ouarzazate passerer du et område som vitner om Marokkos satsing på grønn energi. Selv om du ikke ser selve anlegget, avslører de mange kraftmastene som plutselig stikker opp i det ellers øde landskapet, at du befinner deg nær Noor Ouarzazate solkraftverk: et av verdens største solkraftverk. De høye mastene virker nesten surrealistiske i kontrast til de nakne flatene og den gyldne sanden.
Deretter fortsetter du gjennom et fascinerende landskap av stein og røffe klipper. Plutselig skjer forvandlingen: En oase åpenbarer seg midt i det tørre landskapet. Grønne palmer, små åkre og irrigasjonskanaler sprer seg i bunnen av dalen. Den første oasen du møter er Skoura, hvor gamle kasbaher og leirhus ligger spredt mellom palmene.
Litt lenger øst kommer du til Kelaat M’Gouna, også kjent som rosens by. Her ligger markene fulle av Damaskusroser, og det er her blomstene omdannes til rosevann, parfymer og eteriske oljer i små, lokale kooperativer.
Veien går videre mot byen Dades og den brede Dades-dalen. Her blir dalen enda mer imponerende. Elven slynger seg tydelig gjennom landskapet, og palmetrær og åkre danner en markant grønn stripe gjennom stein og sand.
Veien fører deg tvers gjennom Dades-dalen, der du får flott utsikt over åkrer og de mange palmene, mens dramatiske klippevegger reiser seg rundt deg. Gamle kasbaher ligger som perler mellom åkrene, og framhever kontrasten mellom det grønne lavlandet og de røffe klippene.
Til slutt, når du nærmer deg Tinghir, smalner dalen inn, og elven forsvinner nesten inn mellom de bratte fjellveggene. Her åpner Todra-kløften seg, og veien følger bunnen av den trange dalen, hvor sollyset kun når helt ned noen få timer hver dag. Du forlater bilen og rusler det siste stykket helt inn i hjertet av kløften. Det klare vannet renner i elven ved siden av veien, og på en varm dag er det fristende å dyppe tærne i vannet.
Lenger mot øst blir dalbunnen bredere, og den grønne vegetasjonen blir mindre tett. Her merker du virkelig hvordan Saharaørkenen begynner å ta overhånd. Sanden får nå en tydelig plass i landskapet, og området er kjent for fossiler og tradisjonelle steinbygninger.
Jo nærmere du kommer Merzouga, desto mer dominerende blir ørkenen. Palmer og oaser forsvinner, og sanddyner reiser seg i horisonten. Til slutt møter du de imponerende Erg Chebbi-dynene: høye, bølgende sandfjell som gløder i solnedgangen, og som er preget av sine dype oransje nyanser og myke former.
Her bytter du bil for en liten stund. Det krever nemlig en ordentlig firehjulstrekker for å ta seg frem til kveldens leir. Gled deg! Turen gjennom sanddynene er ikke lang, men den vil garantert få adrenalinet til å pumpe litt.
Natten tilbringes i en teltleir ute i ørkenen, med utsikt til stjernehimmelen. Og Sahara-sanden.