De stygge fuglene – gribben

Vi drar på safari på jakt etter de populære og de vakre. Den majestetiske løven. De fargerike fuglene.

Men en safarireise handler ikke bare om skjønnhet.

Og disse skapningene er verken populære eller vakre. Men de er viktige.

Alle har de en rolle å spille, selv om vi som reisende kanskje ikke tenker over det.

Her får du historien om de stygge fuglene.

Dette er historien om gribben.

Naturens renovasjonsarbeider

Tenk deg at du står midt ute på savannen og ser en gribb med hodet dypt begravd i restene etter løvens måltid. Det kan virke mørkt. Men sannheten er en helt annen.

Gribben er nemlig en av naturens mest effektive rengjøringsassistenter. Den er en renovasjonsarbeider med mage til alt det vi andre helst vil slippe unna. En åtseleter, akkurat som hyenen, som spiser alt de andre dyrene har latt ligge igjen. På bare noen timer kan den rense et kadaver slik at kun knoklene er igjen.

Det kan virke makabert, men det er en helt essensiell og nødvendig jobb:

Der det finnes døde dyr, er det fare for at bakterier og virus sprer seg og forstyrrer det lokale økosystemet. Men gribbens fordøyelsessystem kan håndtere bakterier som ville vært dødelige for både mennesker og andre dyr. Og nettopp dette gjør naturens renovasjonsarbeider til en av naturens og menneskehetens virkelige helter.

Fakta om gribber

Gribben er et virkelig fascinerende dyr. Men hva vet vi egentlig om dem – utover det helt åpenbare? At de ikke akkurat er de vakreste fuglene.

Det finnes 23 ulike arter av gribber, og du finner dem nesten over hele verden, bortsett fra i Australia og Antarktis.

Syv av artene hører til “New World”-gribbene, eller vestgribber, som finnes i Nord- og Sør-Amerika, mens de resterende tilhører “Old World”-gribbene som holder til i Afrika, Asia og Europa.

Faktisk tilhører disse to gruppene gribber ikke engang samme familie. Mens de nærmeste slektningene til vestgribben er storken, er old world-gribbene en del av haukefuglene.

Gribbene er spesielt kjent for å være åtseletere som tar for seg av det andre dyr har etterlatt seg.

Hvordan klarer de å spise det de andre ikke kan?

Kroppene til gribber har gjennom tidene tilpasset seg til å tåle å spise ting som andre dyr ville dø av. Selv de fjærløse hodene deres er faktisk bygget for å kunne spise råttent kjøtt. Det er praktisk å slippe fjær i veien rundt hodet når man dykker hodet dypt inn i et råttent kadaver.

Grunnen til at gribber tåler å spise det andre ikke kan, er deres ekstremt sterke magesyre, som kan ta knekken på de mest illevarslende bakteriene.

Er de alle åtseletere?

Selv om man skulle tro det, så er ikke alle gribber utelukkende åtseletere.

For eksempel spiser palmegribben (Gypohierax angolensis) også frukt. Og i motsetning til de andre – virkelig stygge – gribbene har den faktisk fjær på hodet.

Den egyptiske gribben (Neophron percnopterus) har også et kosthold som består av mer enn bare åtsler. Den er kjent for å bruke steiner til å knuse strutseegg, som den deretter spiser.

Men de fleste gribber er altså utpreget åtseletere.

Hvordan ble gribben en truet art?

Gribben er blant de mest truede fugleartene i verden. 13 av de nevnte 23 artene er klassifisert som truet på IUCNs røde liste over truede arter, inkludert 11 av old world-gribbene og 2 av new world-gribbene.

En av de største årsakene er at gribbene spiser åtsler som er forgiftet – enten med medikamentet diklofenak, som tidligere ble brukt på husdyr, eller åtsler som bevisst er forgiftet for å ramme rovdyr som løver, som har forårsaket problemer for lokalsamfunn i Afrika. Det finnes også eksempler (blant annet i Kruger nasjonalpark i Sør-Afrika i 2025, hvor over 100 gribber døde) der en elefant ble bevisst forgiftet av krypskyttere for å hente ut dens kroppsdeler. Gribbene åt av det døde, forgiftede dyret.

Bruken av gift – uansett årsak – har hatt katastrofale konsekvenser, spesielt for gribbene i Asia og Afrika, hvor enkelte bestander har falt med over 90 %. For eksempel i India, hvor bestanden av indiske gribber sank fra 50 millioner til nærmest null på midten av 1990-tallet.

I tillegg til at det ville vært fullstendig ødeleggende for vår biodiversitet å miste gribbene, ville det også få fatale konsekvenser for både andre dyr og mennesker. Vi trenger gribbene for å rydde opp i naturen.

Hva kan du gjøre?

Det finnes mange organisasjoner som kjemper for gribbene. Organisasjoner som den sør-afrikanske NGO Vulpro gjør en viktig innsats for å bevare de afrikanske gribbeartene ved blant annet å redde, rehabilitere og slippe gribber tilbake i naturen. Heldigvis!

Men hva kan vi gjøre? Vi som reiser? Det er lett å føle seg maktesløs. Ofte står vi bare og ser på mens dette skjer. For hva kan vi egentlig gjøre?

Men faktisk støtter du indirekte bevaringen av disse truede artene når du besøker nasjonalparker som Kruger. Mange parker bruker nemlig en del av inngangsinntektene sine på naturvern, overvåkning og bekjempelse av krypskyting. Og det kommer gribbene – og alle de andre dyrene – til gode.

Du kan selvfølgelig også velge å støtte selv, enten økonomisk eller ved å spre budskapet, for jo flere som forstår hvilken rolle og verdi gribbene har, desto sterkere blir kampen for deres overlevelse.

En avsluttende hyllest

Og slik avsluttes denne historien om de stygge, men viktige fuglene. Se gjerne en ekstra gang etter dem hvis du er på safari i Afrika eller et av de mange andre stedene hvor du kan være heldig å få øye på dem. Og vit, at uten dem ville heller ikke skjønnheten eksistere.

Gribben er ikke en skjønnhet for folk flest,

men gjør en jobb ingen andre gjør best

Den rydder det vi andre snur oss fra,

og hjelper naturen med å ha det bra

TourCompass – Fra turist til eventyrreisende