Reisebrev fra Japan: Hiroshimas mange historier

I oktober 2025 reiste jeg, Trine fra marketing, til Japan for aller første gang. Vanligvis er det jeg som skriver disse introduksjonene til kollegene mine sine opplevelser på våre reisemål rundt om i verden. Men denne gangen var det min tur. En reise til Japan byr på så mange inntrykk at det kan være vanskelig å velge ut hva man vil fremheve. Likevel var det historien til Hiroshima jeg hadde mest lyst til å dele.

Når du reiser til Japan, får du oppleve utallige historiske severdigheter – hver og en forteller sin bit av landets rike historie: om shoguner, samuraier og keisere fra tidligere århundrer, om maktskiftet mellom Kyoto og Edo (dagens Tokyo) og om hovedpersonene i de mange feidene som har vært med på å forme landet.

Fra det øyeblikket jeg ankom til Hiroshima, var det noe ved denne byen som gjorde inntrykk på meg. Kanskje var det fordi været var strålende, og reisen fra stasjonen til hotellet var lett selv med tung koffert. De fleste opplevelser blir litt bedre når solen skinner.

Hiroshima har selvsagt noen mer “klassiske” severdigheter, som den vakre Itsukushima-helligdommen på øya Miyajima, Hiroshima Castle og den nydelige japanske hagen Shukkeien Garden.

Likevel er byen kanskje aller mest kjent for å være stedet hvor atombomben for første gang ble sluppet over en befolkning.

6. august 1945. En dato som står skrevet flere steder rundt i byen.

I Hiroshima Peace Memorial Park kan du blant annet se noen av bygningene fra før angrepet, for eksempel Atomic Bomb-domen. Domen overlevde delvis angrepet fordi den er bygget i betong og ikke i tre, slik mange av de andre bygningene var – bygninger som ble ødelagt av bomben og derfor ikke eksisterer lenger. Domen står i dag som et minnesmerke, hvor du virkelig kan forestille deg hvordan det så ut en gang, før veltede murer og murbrokker lå strødd under den.

Men historiene lever videre, ikke bare gjennom bygninger og monumenter, men også gjennom de som i dag bor i Hiroshima.

Vår guide i Hiroshima var en ung mann på 28 år som kalte seg “Kane”. Han mente vi ville slite med å uttale det egentlige navnet hans. Kane var født og oppvokst i Hiroshima, og hadde en 90 år gammel bestemor som bodde på en av Hiroshimas mange øyer da bomben falt.

Tenk å ha vært vitne til det som skjedde den gangen – og sørge for at historiene kan bringes videre.

Og det var nettopp disse fortellingene jeg tok med meg fra Hiroshima.

I år (2025) er det 80 år siden angrepet fant sted, men historiene er fortsatt like relevante i dag.

Museet i parken formidler mange av disse historiene. Om mennesker som overlevde, og om alle dem som ikke gjorde det. For meg personlig var det fortellingene om barna som traff meg aller mest. De sterke bildene av brente trehjulssykler og beretningene om barn som gråtende tryglet om vann.

Historien om Sadako Sasaki har blitt et symbol på håp og fred. Sadako døde av leukemi som følge av strålingen ti år etter angrepet. Mens hun var innlagt, brettet hun origami-traner, for ifølge legenden får du ønsket ditt oppfylt hvis du bretter 1 000 traner. Sadakos ønske var å bli frisk og skape fred i verden. Etter hennes død samlet klassekameratene hennes inn penger til det monumentet som nå står i parken, Barnas fredsmonument (Children’s Peace Monument), hvor Sadako er avbildet på toppen med en trane i hånden.

Sadakos historie er bare én av mange man kan oppleve på museet. Jeg forlot det med tårer i øynene og en klump i halsen, men også med en opplevelse jeg ikke ville vært foruten.

Selv om reisen til Japan for meg var fylt med de vakreste templene, naturen og neonskilt som lyser opp gatene i storbyene, var det historiene fra fredsparken og museet som berørte meg aller mest.

Disse historiene minner oss på hvor vi som mennesker bør rette oppmerksomheten vår, og på hvor viktig det er å lære av fortiden, slik at det som en gang skjedde, aldri skjer igjen.

/Trine

TourCompass – Fra turist til eventyrreisende