Reisebrev fra Tanzania: Night game drive på Ikoma Wild Camp

I mai 2025 var booking specialist Pernille på safari i Tanzania for aller første gang. Under oppholdet på Ikoma Wild Camp fikk de muligheten til å bli med på en night game drive, altså en safari i mørket. Bildene må du selv forestille deg, for dette er det eneste som ikke ble altfor uklart. Det er tydeligvis ikke så lett å ta bilder i mørket.

Etter middagen gjorde vi oss klare til vår night game drive. En ranger fra hotellet fulgte oss til porten på wild campen, hvor den åpne jeepen sto klar sammen med en bevæpnet ranger, en sjåfør og en guide som sørget for å lyse opp mørket.

Vi skulle ut på en tre timers land tur i området, og følelsen av å kjøre ut i den mørke natten midt på Serengeti var spesiell. Lydene fra tidligere på dagen var byttet ut med en øredøvende sang fra sirissene, og alle andre sanser ble skjerpet nå som mørket hadde tatt over. Jeg glemte nesten å puste, og jeg kjente hvordan spenningen satt i nakken og magen da vi kjørte avgårde. Alle stikkende busker og termittuer lignet til forveksling ryggen på en løve eller gevirene til gasellene. Det var helt stille i jeepen, og alle satt konsentrert og speidet ut i lyset fra den sterke lommelykten som guiden lot gli fra side til side over bushen.

Vi så først kaniner og noen store bøfler. Øyne glitret i natten. Impalaer dukket plutselig opp på veien. Skyene forsvant sakte fra himmelen, og stjernene begynte å titte frem. Å kjøre gjennom den kjølige natten, kjenne natteluften mot ansiktet og lytte til sirissene var helt magisk. Da turen nærmet seg slutten, så vi plutselig en løve som slo seg sammen med en annen hunnløve! Sjåføren vår kjørte off road for å følge etter dem. De la seg i gresset, og vi stoppet så nærme at vi fikk øyekontakt med dem. De var ute etter sitt neste bytte, og noen elefanter dukket opp litt unna oss. En ny bøffel raslet i en busk, og lyden fra hyenene skar gjennom natten.

Vi avsluttet kveldens game drive og ble eskortert mot Ikoma av et par sebraer som luntet foran jeepen. Da vi kom tilbake til campen, kjente jeg hvordan jeg pustet lettet ut. Ikke av frykt, men av (av)spenning og for å la hele opplevelsen synke inn. På vei tilbake til teltet kikket jeg opp mot den mørke natten – Melkeveien strakte seg tvers over himmelen, som det perfekte punktumet på en fantastisk og gripende kveld.

Pernille

TourCompass – Fra turist til eventyrreisende